Tak
Alt du bygger ute ender med spørsmålet om hva slags tak det skal ha. Her er takflaten, platedelingen, lektene, beslagene — og sperredimensjonen mot snølasten i din kommune.
Dybden måles vannrett fra vegg til vegg, ikke langs takflaten. Skråmålet regnes ut fra vinkelen — det er derfor et bratt tak har vesentlig mer flate enn grunnflaten skulle tilsi.
Snølasten på mark er ikke et anslag: kommunens verdi står i det nasjonale tillegget til NS-EN 1991-1-3, og varierer fra 1,5 kN/m² på kysten til over 5 i innlandet.
TEK17 § 10-2: Byggverk skal ha dokumentert mekanisk motstandsevne, og den preaksepterte veien dit er prosjektering etter Eurokodene. Spennene og dimensjonene her er overslag med bevisst margin — de er ikke prosjektering. Ved store spenn, snørike strøk eller tvil: få en rådgivende ingeniør til å kontrollere bæringen.
NS-EN 1991-1-3: Snølasten på mark varierer fra rundt 1,5 kN/m² langs kysten til over 5 kN/m² i innlandet og fjellet. Kommunens verdi står i det nasjonale tillegget til NS-EN 1991-1-3 — bruk den, ikke et anslag. Takflater under 30° regnes med formfaktor 0,8; brattere tak slipper mer snø av seg selv.